GENERALEN

Et dokudrama prosjekt av:
Brødrene Kristoffer og Martin Edelsteen Jørgensen


Johanne fisker opp druknede nazister for finnerlønn.

Når et av likene viser seg å være en tysk general, bryter helvete løs.

Prosjektbeskrivelse:

Sammendrag:
I dokudramaet «Generalen» fortelles det hvordan det blir Klondyke-stemning i en liten, nordnorsk bygd under andre verdenskrig når det utloves dusør på lik av druknede nazister. Johanne, ei enke med seks barn og lite annet, ser en gylden mulighet til bedre kår for seg og sine. Hun legger ut på likjakt, og helvete bryter løs. 
Manus er basert på virkelige hendelser. Livet i det okkuperte Norge var preget av hverdagslige nødvendigheter, og filmen skildrer en region dominert av fattigdom og desperasjon, der overlevelse krevde en pragmatisme som i dag oppleves som både tragisk, absurd og makaber. Prosjektet bryter med det tradisjonelle mannsfokuset i norske krigsfilmer ved å plassere kvinner i hovedrollene.

Tysk soldatlik i vannet. Fra “Lengsel etter nåtid”, produsert av Rein Film. Regi Knut-Erik Jensen, foto Martin, stuntkoordinator Kristoffer.

Prosjektbeskrivelse:

Film kan være et verktøy for kulturvern ved å dokumentere, bevare og formidle kulturhistorie, både ved å formidle viktige steder og hendelser, og også ved å bli anerkjent som kulturell arv i seg selv, det er vårt uttalte mål med et dokudrama som dette.

Vi tar utgangspunkt i forliset av det norske dampskipet DS Kong Ring 26. desember 1941. Skipet var , rekvirert av tyskerne som troppetransport, og traff en sovjetisk mine i Ullsfjorden på vei mot Narvik. Det sank på seks minutter med over 300 tyske soldater og norsk mannska, og 286 mennesker omkom. Vår film viser hvordan lokalbefolkningen blir påvirket av tragedien og etterspillet, og i større perspektiv hvordan krig virker inn på både samfunn og enkeltmennesker.

I dokudramaet «Generalen» fortelles det hvordan det blir Klondyke-stemning i en liten, nordnorsk bygd under andre verdenskrig når det utloves dusør på lik av druknede nazister- jo høyere militær grad, jo høyere finnerlønn. Johanne, ei enke med seks barn og lite annet, ser en gylden mulighet til bedre kår for seg og sine. Hun legger ut på likjakt, og helvete bryter løs. 

Her skildres en krigshverdag vi sjeldent ser i film, hvor kvinner er hjemme med barn og gård, med alle de ekstra prøvelsene en krig legger til det sedvanlige slitet og valgene de da må ta. Vår fokus på og skildring av fattigdom og nødhet vil stimulere til refleksjon rundt maktstrukturer i en historisk kontekst, og formidler samtidig kunnskap om bærekraft under spesielt trange kår.

Vi mener at et dokudrama som dette vil gjøre flere historiske temaer mer tilgjengelige og engasjerende, og dermed vekke større interesse for historie som fagfelt. Filmen er et sterkt regionalt prosjekt, skutt i sin helhet på Hella i Tromsø, der «Husene fra” Gamle Tromsø” har sin egen historie fordi de tidligere sto plassert i Tromsø by.

Prosjektet formidler kunnskap om vår historie og kulturarv på en engasjerende måte. Livet i det okkuperte Norge var preget av hverdagslige prøvelser, desto mer så i nord, og filmen skildrer en region dominert av fattigdom og desperasjon, der overlevelse krevde en pragmatisme som i dag oppleves som både tragisk, absurd og makaber. Prosjektet bryter med det tradisjonelle mannsfokuset i norske krigsfilmer ved å plassere kvinner i hovedrollene.

Vi håper filmen vil stimulere til økt fokus på å dokumentere hverdagsfortellinger fra Nord-Norge under andre verdenskrig. Troms og Finnmark opplevde først en knugende okkupasjon, siden den brent jords taktikk da tyskerne trakk seg ut av Norge, og gjenoppbyggingen tok flere tiår. Mange fra nord opplever at historien er skrevet av de sørfra, og at mange fortellinger fra regionen ikke har fått sin fortjente plass i historien. 

Vår fortelling er en slik, en dramatisk fortelling som kun lever på folkemunne, med enkeltsituasjoner som er spisset og vevet sammen av det formmessige behovet for å fortette, men likevel formidle noe som oppleves autentisk. Her lar vi nye stemmer slippe til, nordnorske fortellere med et nært forhold til historien, regissører som selv hadde bestemødre med 12 barn som levde i armod. Krig er ikke bare soldater, her styrker vi mangfoldet med å fortelle om kvinner, og har kvinner i hovedrollene.

Prosjektet vil aktivt involvere mange barn og unge, både som skuespillere, statister, bak kamera og som målgruppe. Ettersom vi har med mange barn og unge i produksjonen, håper vi det gjør det lettere å relatere seg til historien for unge seere. Noen blir kanskje også “rekruttert” til filmbransjen, men enda viktigere enn dette: Vi håper vi dette dokudramaet blir en måte å formidle noe som når ut til barn og unge. Målet er å vise filmen på filmfestivaler, så vel som TV og en omfattende DKS-turne. 

Vi har både svært profilerte skuespillere fra Nord-Norge og noen lovende nykommere med: Vi har “Kraken”-aktuelle Ingvild Holthe Bygdnes fra Harstad i en av hovedrollene, sammen med 15 år gamle Aile Viola Løkken-Haggärde fra Tromsø som blant annet har spilt i “Sulis” (2023). Tittelrollen som Generalen spilles av ingen ringere enn Kristian Fr. Figenschou. 

Prosjektet styrker immateriell kulturarv og viderefører tradisjonell kunnskap og praksis. Prosjektet kan også bidra bevare materiell kulturarv - og kunnskap om den - som er truet. De autentiske byggene på Hella ble flyttet hit fra Tromsø sentrum som et bevaringsgrep på 60-tallet - å flytte bygninger framfor bevaring på stedet var et akseptert kulturminnevern idet bygningene ellers var rivningstruet. På Hella har man skapt egne miljøer med byggene, blant annet del av en bygate slik den kan ha sett ut i det gamle Tromsø. 

Tidligere var det Tromsø Arbeiderforening som eide og vedlikeholdt husene her. Nå har Tromsø kommune ansvaret. Men byggene er slitne og noen forfalne. Vi håper denne filmen kan være med på å sikre bygningene bedre vern gjennom økt bevissthet om dem, både for deres egenverdi og som historieformidlende miljø. Det er ikke tidligere laget film der disse byggene har blitt benyttet. Men vil bygningene her bestå? Mange ganger har trusselen om nedstenging truet, men vi håper å kunne bidra til å bevare bevisstheten om denne fantastiske arven til våre barn, som en dag vil formidle det til sine barn.

Vårt prosjekt vekker ikke bare Hella til liv, det tar også vare på og formidler en epoke det er vanskelig å vise fram på en utstilling. Her kommer formen dokudrama til sin rett. Vi får vi også se tradisjoner og skikk fra nordnorsk kystkultur på 40-tallet med bruk av både sjark og åpne båter, de ulike miljøene feskarbonde-livstilen skapte, et vekselbruk mellom naust og fjøs, fiske og gårdsdrift. Feskarbonde-kulturen er i dag nesten forsvunnet, men bare to generasjoner tilbake var den et karakteristisk trekk ved hele Nord-Norge.

Vi skal slik dokumentere og synliggjøre en marginalisert og underrepresentert gruppes historie for et nåtidspublikum, nemlig den nordnorske krigshistorien. Og da spesielt kvinners rolle i et samfunn under krig og okkupasjon, noe som er svært aktuelt den dag i dag.

SKUESPILLERE:

  • JOHANNE

    Ingvild Holthe Bygdnes

  • Oline

    Aile Viola Haggärde

  • Jensine

    Trude Øines

  • Sersjanten

    Aleksander Rindestu

  • Generalen

    Kristian F. Figenschou

Regissørene:

Regiteamet: Edelsteen Jørgensen Bros

Brødrene Kristoffer og Martin Edelsteen Jørgensen er født og oppvokst i Tromsø, og fikk tidlig en felles interesse for film. Barne- og ungdomsårene gikk med til å lage utallige filmatiske eksperimenter og filmsnutter. De var også begge sentrale i å bygge opp ungdomskulturhuset Tvibit i Tromsø. I dag er Tvibit et fyrtårn i organisert ungdomskultur ikke bare i Norge, men internasjonalt, og har en sterk profil innenfor film laget av ungdom. Kristoffer og Martin tok intitiativet til den første filmaktiviteten på huset. og Martin holdt det aller første filmkurset for ungdom her, som Kristoffer produserte.

Etter hvert tok begge også filmrettet utdanning. Martin ble uteksaminert filmfotograf fra Den Norske Filmskolen på Lillehammer i 2008, og Kristoffer gikk som første nordmann United Stuntmen Association International Stunt School i Seattle, USA, med stipend fra Norsk Filminstitutt.

I dag er de etablerte filmarbeidere med hver sin spesialitet - Martin er filmfotograf med lang merittliste og Kristoffer er en ledende stuntkoordinator med over 100 film- og TV- produksjoner bak seg. Begge bor nå i Oslo, nært hoveddelen av norsk filmproduksjon, men er ofte i Nord-Norge for filmjobber. Med ett bein i hver “leir” erfarer de ofte hvor underrepresentert Nord-Norge er nasjonalt når det kommer til hvilke historier og hvilke perspektiver som slipper til og blir laget film av. Nå vil de lage ei reinspikka nordnorsk filmfortelling.

Begge har også tidligere hatt manus og regi på kortfilmer og teaterprosjekter hver for seg. Nå skal ringen sluttes idet de har filmregi sammen for første gang.

2. verdenskrig

Å legge en film til et miljø og en bestemt tidsepoke forplikter oss til å prøve å forstå og formidle noe om mentalitet og livskår menneskene levde med der og da.

2. verdenskrig betydde rasjonering og smalhans for alle i Norge - desto mere så for de som bodde nord i landet. Det nordnorske kystfolket har overlevd på et skrint livsgrunnlag, med krevende natur og barskt klima tett på, i flere tusen år. Krigen spisset dette, men skapte det ikke.

Historia belyser også hvordan det å være kvinne og familieoverhode i krig er en særlig presset posisjon.

Fra “Den 12. mann”, innspilling på Sommarøy; stuntkoordinator Kristoffer.

Martin og Kristoffer om prosjektet

“Vi kommer fra typisk nordnorsk småkårsslekt, en god blanding av kvenske, samiske og norske feskarbønder, og har vokst opp med de mange historiene fra en betydelig barskere fortid.

Begge våre oldemødre på farssida hadde 11 barn hver, som alle overlevde krigsårene, til tross for fattigdom og hardhendt okkupasjon. Dette er også en hyllest til dem og til alle de andre nordnorske kvinnene i deres generasjon. De var særlig utsatte i en ekstrem situasjon, ofte med eneansvar for barn og gård attpå, men de “sto han av” med en blanding av trass, utholdenhet og oppfinnsomhet.

Vår far er født i 1947, i kårstua på en beskjeden gård på Skjervøy i Nord-Troms, og husker som gutt da den første bilen kom til øya - før det fantes kun hest og vogn. I dag er han professor emeritus i immunologi ved Universitetet i Tromsø, og har opplevd oljeeventyr, velferdsstat og digitaliseringsrevolusjon. Det illustrerer et vanvittig tidsspenn bare innenfor hans generasjon. Norge har tatt sjumilssteg i velstand og utvikling, og det er lett å glemme fortidas prøvelser. Våre besteforeldre hadde ikke elektrisitet eller innlagt vann da de vokste opp. Særlig vår farfar måtte skuldre mange tunge løft som eldste sønn i en stor søskenflokk. Slik er vi knapt to generasjoner unna armod, sett med nåtidsblikk. Men våre besteforeldre ville ikke vært enige i den definisjonen, det var den virkeligheten de kjente og mestret, og det videreformidlet de til oss barnebarna. Det er en viktig del av herkomst og arv for oss. Vi er derfor ekstra motiverte til å fortelle om liv og levnet nordpå, også i et historisk perspektiv. Vi tror også på verdien av å påminne oss selv og kommende slekter om at det ikke er lenge siden det var vi som trengte hjelp og bistand.

Vi har alltid vært levende opptatte av nordnorsk identitet og perspektiv generelt, og historie, kultur og lynne spesielt. Ikke minst av talespråket. Nordnorsk klinger godt når man vet å bruke det riktig. Oluf-bøkene ble lest i filler hjemme hos oss, John Giæver og “Vett og Uvett” likeså. Vi bruker aktivt dialekt når vi skriver. Kristoffer har også gjendiktet flere teaterstykker til nordnorsk, bl.a “Peter Pan” for Hålogaland Teater (2016).

Med Generalen vil vi lage en film folk vil se, med egenart og stemme - en komedie med saftig tidskoloritt, nerve, action, og samtidig formidle et lite stykke nordnorsk historie. Dette er også et “ringen sluttes”-prosjekt for oss brødre som begynte med et slitent videokamera og store vyer på 80-tallet en gang. Vi gleder oss til å gjøre en gjennomført nordnorsk film sammen.

LOCATIONS:

HELLA

Historien om Hella går fra voldsom entusiasme til tenders gnissel over noen tiår. Ideen om å flytte gamle byhus ut på landet var en protest mot rive-iveren i Tromsø på 1950-tallet. Men heller ikke på landet fikk husene et lykkelig liv. Stiftelsen som eide utfartsstedet Hella slet økonomisk og byggene forfalt, før Tromsø kommune tok over drifta. Men vil kommunen ha råd til å vedlikeholde byggene i framtiden? Vil historieløse byråkrater og politikere til slutt la byggene forfalle? For det å ta vare på bygg fra Nord-Norge har en broket historie.

Først i 2019 fikk Norsk Folkemuseum i Oslo bygninger som representerte Nord-Norge, nemlig et gjenreisningshus og et -fjøs fra Porsanger. Før dette var Nord-Norge representert med en lavvo.

Bureisinga i Nord-Norge var uten tvil størst i omfang på nasjonal basis, og vi kan finne spor av både samisk, kvensk og norsk byggeskikk i landsdelen. For ikke lenge siden opplyste Kulturminnefondet at de fortsatt får svært få søknader om istandsettelse av eldre bygninger fra Troms og Finnmark. Forbundet Kysten har de senere år satt søkelys på en type uthus som er i ferd med å forsvinne, nemlig naustene. Naust forteller en viktig historie om vår landsdel. Naustet på Hella som vi skal benytte i Generalen er fra 1800 tallet, og svært spesielt.

«Gamle hus» og det å ta vare på vår kulturhistorie er i vinden som aldri før, samtidig er behovet for kunnskap stort. Forskning viser at eldre bygninger og bygningsmiljøer bidrar til bolyst og trivsel, og at levende kulturminner har stor verdi både for fastboende og turister.

Dette dokudramaet vil ta vare på byggene i en filmfortelling som strekker seg langt i å skildre filmatisk hvordan husene ble benyttet i en troverdig setting, og samtidig formidle hverdagen til kvinner under andre verdenskrig.

Flere har spurt, hva er det med Norge som ikke klarer å ta seg av sine kulturminner? Fortidsminneforeningen avdeling Troms har vært bekymret på utviklinga innenfor kulturminnevernet i fylket.

Og i framtiden finnes kanskje disse byggene kun på bilder, og i film som «Generalen»? 
Vi vil med dette sette søkelys på Norges ansvar for å ivareta vår felles kulturarv – vår felles historie – og håper vårt dokudrama vil gi synergier til at Hella tas bedre vare på. En av tiltakene er førpremiere av filmen på Hella, og filmvisninger som skaper oppmerksomhet - noe Tromsø kommune også ønsker ut av vårt samarbeid.

KONKRET GJENNOMFØRING:

Filmen er nesten fullfinansiert og skal filmes på Hella utenfor Tromsø 20-22.mars 2026. 

Filmopptaket involverer nesten utelukkende filmarbeidere og skuespillere fra Troms. Det er et sterkt bærekraftfokus på prosjektet, og vi har søkt og fått bærekraftmidler fra Samfunnsløftet Sparebank1 Nord-Norge til en satsning som heter «Inntrykk Uten Avtrykk– grønn produksjon» for å fremme bærekraftig audiovisuell produksjon i landsdelen, og på sikt kunne tilby en guide for produsenter som ønsker å jobbe på en miljømessig bærekraftig måte basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra produksjoner som får støtte under ordningen. 

Rein Film Finnmark har siden 2020 vært stolt medlem av Green Producers Club, og vi har brukt dette verktøyet på våre produksjoner siden. Sist på spillefilmen «Biri Unjárga» i 2024. Vår Green Producers Club-strategi er vedlagt. 

Grønn-film sjekklisten til oversikten fra Arktisk Film Norge er en fin oversikt vi vil rapportere på. Vi vil i tillegg levere vårt Green Producers Club-regnskap når vi rapporterer. 

Vi ønsker å gjennomføre «Generalen» på en mest mulig miljøvennlig måte, og samtidig profilere og fremme grønn produksjon, vi ønsker å styrke fokuset på bærekraftig utøving av kreativt virke – både blant utøvere, og hos publikum. 

Dette henger også sammen med vår satsning og fokus på HMS og gode arbeidsforhold. Vi produsenter har HMS-kurs i regi av Virke produsentforening, førstehjelpskurs i regi av Røde kors, og vi er medlem av Balansekunst som arbeider med mangfold og likestilling i kulturvirksomheter. Vi har et tett samarbeid med Tromsø kommune og fått tillatelse til å benytte Hella som location for filminnspillingen.

Etter innspilling er planen å gå i gang med postproduksjon så raskt det lar seg gjøre, for å nå fristene til store internasjonale festivaler som Sundance. For målet er at denne filmen deltar og vinner priser på internasjonale filmfestivaler, i tillegg til å vises på TV, den kulturelle spaserstokken og DKS-turné.

Markedsstrategi:

Generalen er et dokudrama lagt til Nord-Norge under 2. verdenskrig. Filmen har humoristiske og satiriske elementer, men står stødigst i en barsk realisme. Manus er basert på en sann historie om hvordan nordnorske fiskere konkurrerte hardhendt om finnerlønn for druknede tyske soldater.

Målgruppen er bred, dette er en film for alle aldersgrupper fra 12 år og oppover. Med Generalen vil vi lage en film folk vil se, med egenart og stemme - en komedie med saftig tidskoloritt, nerve, action, og samtidig formidle et lite stykke nordnorsk historie.

Det er laget en del filmer om 2. verdenskrig, men denne historien stikker seg ut fordi den er fortalt ut fra 
1) nordnorske hovedpersoner, og 
2) kvinners livssituasjon under krigen.

Dette dokudramaet har potensiale til å nå et stort publikum, både som festivalfilm og på TV og DKS turné. Den har høy “snakkisfaktor” i kraft av en fantastisk historie i bunn, et manus uten dødpunkter, og et sterkt team som skal realisere den.

Rein Film vil bygge en solid PR-strategi for å løfte filmprosjektet fram desto mer.

Vi vil få filmen med på anerkjente filmfestivaler, og så TV og strømming. Vi ønsker få presseoppslag rundt regissørenes egen historie med sterke kvinner i slekta. Det vil være interessant med intervjuer og debattinnlegg om inspirasjonen fra det ekte forliset og dusørjakten, kvinner som ikke har fått sin plass i historien, og hvordan de ønsker å få fokus på denne underfortalte siden av krigen. Vi ser for oss leserinnlegg i aviser, nyhetssaker, og debattering i media.

Vi ser også for oss samarbeid med bygdekino, den kulturelle spaserstokken, DKS og mange av de andre samarbeidspartnerne fra vårt dokudrama «Lengsel etter nåtid» og vår samiske spillefilm"Biru Unjarga" som for tiden er på DKS-turné. Vi har opparbeidet oss et stort kontaktnett innen distribusjon med blant annet disse filmene, og mange er interesserte i flere filmer med utgangspunkt i nordnorsk kultur og krigshistorie.

Formidling

Dette er et kort dokudrama, planlagt lengde 10 minutter. Vi sikter på høy estetisk produksjonsverdi, med noen av norges flinkeste filmarbeidere både foran og bak kamera. Vi bruker spillefilmens uttrykk i et kortere, dokumentarisk basert format for dermed å nå et større - og gjerne også et yngre - publikum.

Hvis prosjektet blir vellykket, fungerer det også som en prøvestein for et større prosk´jekt med samme tematikk i framtida, som har potensiale til å nå et enda større publikum

Visuelt konsept

Rent visuelt blir det mye uberørt natur i kontrast til de få menneskene som befolker dette landskapet. Fargepaletten holdes i jord- og naturfarger, - vi skyter i farger, men skal så nært som mulig et svart-hvitt uttrykk uten at det blir for opplagt eller kitch. Vi bruker høykontrast mye - mørke bygninger på hvit snø, snødekte odder og fjell mot svart hav. Lyskilder er få og små. Kaare Espolin Johnsons og John Savios bilder er inspirasjon her.

Lyd og musikk

I et prosjekt som dette er lydbildet vel så viktig som det visuelle, og vi investerer i å kvalitetssikre dette.

Musikken blir komponert av Raymond Enoksen, en svært erfaren filmkomponist.
Filmen blir klippet av Kirsten Gravås, en av Norges dyktigste klippere.
Postproduksjon inkludert lyddesign og miksing skjer på posthuset Short Cut som blant annet gjorde post på "Biru Unjarga" og noen av våre samiske kortfilmer og dokumentarer.

Historiske bilder fra 1940 fra Nord-norge. På bygd har tiden stått mer stille enn i byen.

Ikke store forandringen fra f.eks 1900 eller 1850, bortsett fra klær og rekvisitter.
Hentet fra Digitalt Museum.

Rein Film AS v/ produsenter Aleksander Olai Korsnes og Mathis Ståle Mathisen er et av de få filmselskapene med tilknytning til Nord-Norge som har laget spillefilm og lengre TV-drama.

Olai, Mathis, Kristoffer og Martin har jobbet sammen på en rekke produksjoner, og dette er en naturlig fortsettelse av det samarbeidet. Rein Film ønsker med dette å investere i en regiduo de har stor tro på, med flere samarbeids- prosjekter i emning i framtida.

PRodusenten om prosjektet

Finnmark brennes ned. Fra innspillingen av “Lengsel etter nåtid”. Produsent Aleksander Olai Korsnes og regissør Knut Erik Jensen. I bakgrunnen Martin ved kameraet.

Produksjonen vil med sin gjennomførte nordnorske profil også gi et bidrag til å motvirke en jobbmessig skjevhet i film-Norge, og særlig stimulere filmmiljøet i Tromsø.

Dette er et dokudrama som har potensiale til å nå et stort publikum, både som festivalfilm og på TV. Den har høy “snakkisfaktor” i kraft av en fantastisk historie i bunn, et manus uten dødpunkter, og et sterkt team som skal realisere den.
Rein Film vil bygge en solid PR-strategi for å løfte filmprosjektet fram desto mer. Vi ønsker bl.a å få avstøpning til maske av en svært kjent person til tittelrollen som den døde “generalen”, som en PR-grep for å synliggjøre filmen på den måten også (Werner Herzog er høyt på ønskelista her).

Produsent
Aleksander Olai Korsnes

Fra den arktiske byen Kirkenes, medgründer av Rein Film med en lidenskap for Nord-Norge hvor han vokste opp nær grensen til Finland og Russland. Har produsert og medprodusert internasjonale og norske TV-serier, spillefilmer, dokumentarer og kortfilmer.